Vi inviterer filosof og oversetter Lars Holm-Hansen til samtale om Meningsløsheten som kilde til vekst og erkjennelse.

Velkommen til neste åpnende og kreative samtale i Forum for psykologi og filosofi!

Vi inviterer litteraturviter og førstelekter Øystein Tvede til å dykke ned i René Girard og hans tanker om hva som driver våre sosiale interaksjoner. Med et blikk preget av kompetanse på historie, litteratur og antropologi utfordrer han oss til å se begjær i en sosial kontekst. Har du noen gang merket at du ønsker noe fordi andre rundt deg ønsker det samme? Girards begrep for dette er «mimetisk begjær». Med Girard kan vi si at det også er slik med konflikter, at vi automatisk trekkes inn i sosiale krefter som er større enn oss selv. Girards tenkning gir oss innsikt i de skjulte kreftene som binder grupper og samfunn sammen, og forklarer hvordan vold, forfølgelse og destruktive spiraler kan oppstå og opprettholdes. Innsikt i disse mekanismene er skrikende relevant i samtidens geopolitiske bilde, så vel som i de nære personlige relasjonene.

Ifølge Girard har syndebukk-mekanismen en sentral prosess for å forstå hvordan menneskelige samfunn håndterer konflikter. Når en krise truer, rettes frustrasjonen mot et «skyldig» offer som utstøtes for å gjenopprette orden. Der Freud brukte myten om Oidipus Rex til å anskueliggjøre underbevisste drifter i menneskelige relasjoner, ser Girard den samme myten som et eksempel på kollektiv vold mot et uskyldig offer – et fenomen som i følge Girard går igjen i mange myter, så lenge vi leser dem på «riktig» måte. 

Ingen fullverdig samtale om Girards syndebukk uten å fremheve at påskefortellingen for ham en unik betydning i vestlig kulturhistorie. I stedet for å rettferdiggjøre volden mot et offer, viser de kristene evangeliene en radikalt annerledes fortelling: Kristus, som uskyldig offer, avslører voldens meningsløshet. Jesus spiller ikke rollen som den skyldige syndebukk, og på den måten bryter kristendommen syklusen av vold som har preget menneskelige samfunn gjennom historien. Ved å ta parti med offeret, ikke mobben, forandrer denne fortellingen offerets rolle i vår kulturelle bevissthet. Kristus som det uskyldige offer er derfor ikke bare en religiøs figur, men et symbol på hvordan vi kan forstå og avsløre voldens plass i våre samfunn. 

Vi vil sammen utforske hvordan menneskelig atferd kan forstås på nye måter gjennom Girards perspektiv, og åpne opp for refleksjoner om vår sosiale verden. 

Som alltid er målet vårt å skape en arena for å diskutere de store idéene og tankene det ikke alltid er rom for i hverdagen.

Vel møtt til Tøyengata 36B, hos Waade. Vi håper å se deg mandag 28. oktober!

Vi inviterer psykolog Ole Magnus Wik til samtale om etikkens plass i klinisk psykologi. 

Vi inviterer Tor-Finn Malum Fitje til en samtale om metaforer i fysikken. Tor-Finn er kunster og filmskaper, og har jobbet mye med metaforer i fysikken.

Han skriver følgende om sitt prosjekt:
The Color of Quarks er navnet på et kunstnerisk utviklingsprosjekt som består av en skriftlig masteravhandling og et narrativt lydessay som komplimenterer teksten. Prosjektet undersøker metaforens plass i naturvitenskapen, med primært fokus på kvantefysikken. Her vokser representasjonsproblemene seg mye større fordi vi ikke lenger har et eksisterende språk eller bilder å lene oss på. Metaforen drøftes på et spekter fra de enkleste modellene som sammenligner atomet med biljardkuler, til teorier som anser tid, rom og materie som metaforiske konstruksjoner. 

Prosjektet sammenligner også de kreative prosessene involvert i naturvitenskapelig forskning med kunstnerens tankesett, og advarer om at kategoriene for «harde» og «myke» vitenskaper, tradisjonelt idealisert som “hjernen” og “hjertet”, ikke lenger er meningsfulle.

Som alltid er målet vårt å skape en arena for å diskutere de store idéene og tankene det ikke alltid er rom for i hverdagen.
Vel møtt til Tøyengata 36B, hos Waade.

Vi inviterer psykolog og idéhistoriker Marit Sofie Aalen til en utvidende og reflekterende samtale om Peer Gynts sårbare selv - i filosofisk og psykologisk lys. 

Marit er førsteamnuensis ved Oslo Met, og har skrevet innående om filosofi, litteratur, og psykodynamikk - om Disney's Pinocchio, men først og fremst Peer Gynt. I doktorgraden sin utforsker hun Peer Gynt fra tankeverdenen til psykoanalytikerne Melanie Klein og Wilfred Bion. Hun utforsker Peers misunnelse, grådighet, og flukt fra seg selv, og konkluderer med at han er fanget i et tidlig utviklingsstadie. Hos oss skal Marit utforske Peer Gynt sin sårbarhet, i særs hva den avslører om Peers forhold til eget selv. 

Som alltid er målet vårt å skape en arena for å diskutere de store idéene og tankene det ikke alltid er rom for i hverdagen.

Vel møtt til Tøyengata 36B, hos Waade.

Vi inviterer psykiater Anders Malkomsen til en utvidende og reflekterende samtale om mening i psykoterapi. Psykologer møter ofte pasienter som opplever meningsløshet. Hva bør man i så fall gjøre – hjelpe pasienten til å finne mening, eller akseptere livets meningsløshet? Mange vil hevde at spørsmålet om livets mening er «filosofisk», og bør holdes utenfor terapirommet. Anders Malkomsen mener tvert imot at spørsmålet om mening bør stå sentralt i alle former for terapi, og i all hovedsak er et psykologisk spørsmål. Eller viser kanskje spørsmålet om livets mening hvor håpløst det blir å skulle skille mellom psykologien og filosofien?

Som alltid er målet vårt å skape en arena for å diskutere de store idéene og tankene det ikke alltid er rom for i hverdagen.

Vi inviterer til samtale med professor i psykologi Agnes Andenæs om sammenhenger mellom metodiske framgangsmåter, menneskesyn og fenomenforståelse.

Det er lett å tenke på forskningsmetoder – og kanskje særlig de kvantitative - som nøytrale verktøy. Men hva om vi tar som utgangspunkt at alle metoder «setter spor», og preger vår forståelse av de fenomenene vi utforsker? Agnes Andenæs deler refleksjoner fra undervisning i kvalitative forskningsmetoder for psykologistudenter, og fra eget forskningsområde; familieliv, omsorg og oppvekst. Velkommen til en kveld hvor vi stiller spørsmål ved og reflekterer rundt hvilke fenomenforståelser og menneskesyn forskjellige metodiske tilnærminger trekker med seg – ofte uten at vi er oppmerksomme på det. Og hva må til for å rokke ved «det kvantitative imperativ», og dempe psykologiens rangering av kvantitative tilnærminger som mer verdifulle enn kvalitative?

Som alltid er målet vårt å skape en arena for å diskutere de store idéene og tankene det ikke alltid er rom for i hverdagen.

Vi inviterer litteraturviter Lukas Lehner til en utvidende og reflekterende samtale om litteratur og psykologi. Han skriver:

At «virkelighet» ikke er noe gitt, men snarere er resultatet av en subjektiv produksjon, av synteser produsert i skjæringspunktet av persepsjon og språk, er noe som siden Kant og fra og med 1800 har vært gjenstand for inngående filosofisk og psykologisk granskning. I samtidens psykologiske behandlingspraksis kan det derimot virke som om spørsmål om å være «fungerende» innenfor en gitt symbolsk orden, en gitt kollektiv, samfunnsmessig horisont, har blitt et hovedanliggende. Men hva skjer hvis man «vrenger» det hele utad – hvis det ikke er enkeltpasienten, men samfunnet som er «syk»? Som Deleuze og Guattari skriver i polemisk, samfunnskritisk ånd: «En psykotiker på vandring er en bedre modell enn en nevrotiker utstrakt på divanen» - og tyr, ikke overraskende, til litteraturen for å illustrere de «poetisk-psykotiske» gjennombruddene gjennom en gitt doxa.

Fra Goethes korrespondanse med legen Johann Christian Reil (den første til å definere begrepet «psykiatri» i 1808) om jegets heterogenitet, og helt til Robert Musils persepsjons- og gestaltpsykologiske eksperimenter i «Mannen uten egenskaper» viser litteraturen seg å være en utmerket eksperimentell arena til å granske forholdet mellom språk, virkelighet og persepsjon. Dette innlegget forsøker, så å si, å la noen blaff av litteraturens «syntaktiske stormer» fyke gjennom behandlingsrommet: Kan litteratur og psykologi, med sitt overlappende fokus på subjektivitet, persepsjon, språk og virkelighet lære noe av hverandre – også i dag?

Som alltid er målet vårt å skape en arena for å diskutere de store idéene og tankene det ikke alltid er rom for i hverdagen.

Vi inviterer filosof Jan Ketil Arnulf til en utvidende og reflekterende samtale om psykologiens pretensjoner. Ved hjelp av kunstig intelligens (KI) påstår han å ha vist at empirisk psykologisk forskning ikke har gjort fremskritt de siste 60 årene. Betyr det at psykologi ikke kan bli en empirisk vitenskap? Hvordan kan vi forstå denne stagnasjonen, og er det mulig å bruke KI til å komme ut av den?

Som alltid er målet vårt å skape en arena for å diskutere de store idéene og tankene det ikke alltid er rom for i hverdagen.

Vi inviterer filosof Farhan Shah til en utvidende og reflekterende samtale om selvmord og menneskelig selvdestruktivitet. Han skriver:

I denne samtalen vil jeg snakke om hvordan vi kan utvide vår forståelse av menneskets selvdestruktive kapasitet og våre dødslengsler, slik at vi kan fostre kulturer som ikke patologiserer og medikaliserer menneskelivets kompleksitet. Er dødslengsler et uttrykk for en hypotetisk underliggende sykdom, slik det biomedisinske hegemoniet vil ha det til? Og hva er skyggesiden av nullvisjonen for selvmord? Jeg mener at tiden er overmoden for å ta et fundamentalt oppgjør med sykeliggjøringen av våre selvdestruktive livsuttrykk, henimot en forståelse som anerkjenner menneskeligheten i det tilsynelatende uforståelige, frastøtende og mørke, og dermed anerkjenner menneskets frihet til å eie sin egen eksistens, på godt og vondt.

Som alltid er målet vårt å skape en arena for å diskutere de store idéene og tankene det ikke alltid er rom for i hverdagen.

Vi inviterer Line Horgen Thorstad til samtale. Hun er leder for interesseorganisasjonen Eksist!, en interesseorganisasjon for teknologisk valgfrihet. Hun skriver:

Meta, TikTok, m.flr tjener seg rike på din oppmerksomhet. Det gjør at de har store incentiver for å holde deg pålogget, og fange din oppmerksomhet. Samtidig gjør den konstante tilgangen til internettet at de naturlige mellomrommene i livene våre forsvinner. Hva skjer med ditt liv, og din frihet når store deler av det foregår på en skjerm, og det er en stadig hardere kamp om din oppmerksomhet? 

Som alltid er målet vårt å skape en arena for å diskutere de store idéene og tankene det ikke alltid er rom for i hverdagen.

Vi inviterer filosof Hedda Hassel Mørch til en samtale om panpsykisme og 'det vanskelige problemet' om bevissthet. Bevissthet er et av dagens mest mystiske fenomener som verken vitenskapene eller filosofien har klart å bli kloke på. Kan dette skyldes at bevissthet er grunnleggende forskjellig fra de andre fenomenene vitenskapen er i gang med å forklare? Vi håper dette møtet vil vekke nysgjerrighet for mulige måter verden kan være på. 

Som alltid er målet vårt å skape en arena for å diskutere de store idéene og tankene det ikke alltid er rom for i hverdagen.

Vi inviterer Paul Møller til samtale. Han har skrevet boken Schizofreni - en forstyrrelse av Selvet. Vi håper samtalen vil introdusere fenomenologiske og eksistensielle skråblikk på både schizofreniforskning og offentlig helsevesen.

Som alltid er målet vårt er å skape en arena for å diskutere de store idéene og tankene det ikke alltid er rom for i hverdagen. Vi gleder oss til årets siste samtale om nok et spennende tema!

Vi inviterer Thomas Kadim til en samtale om kjønn og identitet med utgangspunkt i Lacans psykoanalyse.

Som alltid er målet vårt er å skape en arena for å diskutere de store idéene og tankene det ikke alltid er rom for i hverdagen. Vi gleder oss til årets siste samtale om nok et spennende tema!

Vi inviterer Gustav Jørgensen til samtale om Munch, Heidegger og dødens kunst.

Som alltid er målet vårt er å skape en arena for å diskutere de store idéene og tankene det ikke alltid er rom for i hverdagen. Vi gleder oss til årets siste samtale om nok et spennende tema!

Vi inviterer prest Elisabeth Thorsen til en samtale om hva sjelesorg innebærer. Harald Schjeldrup sa i sin tid at psykologer også driver med sjelesorg. Stemmer det fremdeles i dag? Hvordan harmonerer det med hvordan en prest forstår sjelesorg. Her finnes mange store, men relaterte spørsmål: Hva en sjel? Hva er sorg? Hva er trøst?

Utover temaets egenverdi er vi også spesielt interessert i denne samtalen fordi grenseoppgangen mellom prestens samfunnsrolle og psykologens samfunnsrolle er spennende å utforske. Hva disse rollene til felles, og hva skiller dem fra hverandre, er noe vi gleder oss til å undersøke nærmere i fellesskap.

Som alltid er målet vårt er å skape en arena for å diskutere de store idéene og tankene det ikke alltid er rom for i hverdagen. Vi gleder oss til årets siste samtale om nok et spennende tema!

Vi inviterer til samtale med psykologiprofessor Erik Stänicke om Motstridende menneskesyn og psykoterapi. 

Psykologien former i stor grad hvordan vi som samfunn ser på mennesket. Psykologer gir råd i offentlige rom om alt fra hvordan man skal best takle skilsmisse, til sorg, til hvordan leve best ut potensialet sitt. Men bak alle slike råd, og de forskjellige terapiretningene, ligger et skjult syn på menneske. Er mennesket grunnleggende sett rasjonelt eller irrasjonelt? Er vi bundet av faktisiteter, betingelser i livet vi aldri kan gå utenfor, eller er det mulig å transcendere det som binder oss, som personlighet og kultur, og skape vår egen skjebne? Velkommen til en kveld hvor vi stiller spørsmål ved og reflekterer rundt hvilket menneskesyn psykologien og vi som individer faktisk fremmer.

Målet vårt er å skape en arena for å diskutere de store idéene og tankene det ikke alltid er rom for i hverdagen. Vi gleder oss til en samtale om et spennende tema!

Vi inviterer til samtale med professor i psykologi Hanne Weie Oddli om kausalitet, og hvordan forstå årsakssammenhenger i klinisk forskning og praksis. 

Psykologien fremstiller seg som et felt som forvalter en vitenskapelig kunnskap om mennesket. Men all psykologisk forskning baserer seg hovedsakelig på et utvalg mennesker som er bundet til en gitt tid og kulturell kontekst. Kan årsakssammenhenger trekkes fra denne statistiske forskningen? Hva vet vi egentlig om mennesket? Videre er et sentralt spørsmål forholdtet mellom klinisk forskning og klinisk praksis. Er det noensinne mulig å vite nøyaktig hva som gjorde én pasient frisk? Hva som skal til for å gjøre pasienter i fremtiden friske? Et større spørsmål demrer på horisonten - et spørsmål om psykoterapiens sjel: Er psykoterapi en presis vitenskapelig praksis eller en visdomstradisjon?

Målet vårt er å skape en arena for å diskutere de store idéene og tankene det ikke alltid er rom for i hverdagen. Vi gleder oss til en samtale om et spennende tema!

Vi inviterer Bjørn Torgrim Ramberg til en samtale om epistemologi, vitenskapsteori og psykologiens grenser. Han skriver:

Den linjen i psykologiens filosofi som jeg vil diskutere, tar utgangspunkt i forbindelsen mellom våre alminnelige begreper om det mentale—eller sinnet—og vår eksistens som handlende vesener, med meningsbærende målsettinger som vi orienterer oss mot i tid og rom. I dette perspektivet, tydeligst artikulert av Ludwig Wittgenstein og Donald Davidson, blir normativitet et gjennomgående trekk ved vårt psykologiske vokabular. Samtidig er det et anliggende for psykologiens filosofi å forstå psykologiske størrelser og prosesser som naturlige. Det fordrer at vi forstår mekanismene som driver prosessene som—presumptivt—ligger under våre handlinger. Spørsmålet er hvilke føringer dette legger på forholdet mellom psykologi som vitenskap og psykologi som terapi.

Målet vårt er å skape en arena for å diskutere de store idéene og tankene det ikke alltid er rom for i hverdagen. Vi gleder oss til en samtale om et spennende tema.

Velkommen til årets tredje møte med forum for psykologi og filosofi! Denne gangen skal vi ta for oss et meget konkret tema, eller rettere sagt en spesifikk følelse; skam. Vi vet alle at skam er en kjip følelse å ha, så vel som at diverse former for shaming er uglesett. Betyr det så at skam er en ensidig negativ følelse som vi bør arbeide for å fjerne, eller kan skam muligens ha en viktig moralsk verdi?

Med oss til å gi introduksjonen av temaet har vi filosofiprofessor Øyvind Rabbås, som vil åpne opp temaet før gruppediskusjonen.

Målet vårt er å skape en arena for å diskutere de store idéene og tankene det ikke alltid er rom for i studiehverdagen. Samtalen innledes kl. 1815! Døren stenges ikke for deltagere, men det er lettere å delta i samtalen dersom du får med deg innledningen. Alle nysgjerrige sjeler ønskes velkommen!

Oppdatering: Arne Johan Vetlesen er forhindret i å komme. Vi ønsker derfor Gunnar Gjermundsen velkommen.

Gunnar Gjermundsen er psykolog og jobber nå som stipendiat i religionsfilosofi. I doktorgraden sin, The Contemplation of Nature Among the Greek Fathers: A Phenomenological Study, utforsker han de greske kirkeledernes syn på naturen. Hva kan tidlig Kristen tenking lære oss om å se på naturen som noe mer enn instrumentelt, hvor naturen ikke bare er «død, brukbar materie» som Heidegger så mye senere tar opp? Og det psykologiske og fenomenologiske som ligger i hvordan vi har gått fra å oppleve naturen som levende til «død» materie? Bak disse undersøkelsene ligger også flere grunnleggende spørsmål. Hva kan forholdet vårt til naturen lære oss om bevissthetens naturen? Og hva er forholdet mellom Gud og naturen? Dette er også spørsmål Gunnar bryner seg på i doktoravhandlingen.

Gunnar Gjermundsen vil gi en introduksjon av temaet og åpne opp for gruppediskusjonen.
I lys av velstand ser det ut til at våre moderne liv bare blir bedre og bedre. Vi lever lenger, er friskere, flere muligheter, mer underholdning og mer materielle goder. Alt dette kan vi i det store og det hele takke teknologi for. Samtidig har ulike former for teknologier kommet til å dominere våre liv, vår oppmerksomhet og vår selvforståelse. I tillegg konseptualiserer den også slik Heidegger foreslår; naturen og mennesker, som objekter til teknologisk appropriering for produktiv nytte. I vår senmoderne alder er det derfor relevant å spørre seg om velstand er det eneste gode i livet, og hvordan teknologien vår påvirker forståelsen av mennesket og naturen.

Med oss har vi filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen, som vil gi en introduksjon av temaet, og åpne opp for gruppediskusjonen.

Målet vårt er å skape en arena for å diskutere de store idéene og tankene det ikke alltid er rom for i studiehverdagen.
Samtalen innledes kl. 1815! Døren stenges ikke for deltagere, men det er lettere å delta i samtalen dersom du får med deg innledningen.

Alle nysgjerrige sjeler ønskes velkommen!

Vi starter året med et svært spennende tema. Følelser er ikke bare et deilig ord, men det er et ord som viser til et innhold som ikke er så lett å få greie på. Hvordan kan vi forstå følelser i lys av Hegels tenkning? Etter en introduksjon av Sjur Sandvik Strøm lar vi gruppesamtalen utfolde seg og assosiasjonene løpe fritt.

Målet vårt er å skape en arena for å diskutere de store idéene og tankene det ikke alltid er rom for i studiehverdagen, og gleder oss til en samtale om et spennende tema!

Velkommen til årets femte møte med forum for psykologi og filosofi! Vi inviterer til samtale om nok et tema som er viktig for oss. I en forlengelse av forrige samtale om kritisk tenkning ønsker vi å invitere til en samtale om samtidens samfunnsmessige vilkår for selvrefleksivitet. Denne gangen vil samtalen innledes av Ingerid Straume.

Alle nysgjerrige sjeler ønskes velkommen!

Velkommen til årets fjerde møte med forum for psykologi og filosofi! Vi inviterer til samtale om et tema som er viktig for oss. Mangler psykologer og psykologistudenter kritisk gangsyn? Hva er kritisk gangsyn, og hvorfor er det en ønskelig, eller uønskelig, egenskap? Denne gangen vil samtalen innledes av Ole Jacob Madsen.

Målet vårt er å skape en arena for å diskutere de store idéene og tankene det ikke alltid er rom for i studiehverdagen.
Samtalen innledes kl. 1815! Døren stenges ikke for deltagere, men det er lettere å delta i samtalen dersom du får med deg innledningen.

Denne gangen er temaet Selvet, særlig med utgangspunkt i fenomenologi og kliniske selvforstyrrelser. Selvet er et begrep psykologer jobber med hele tiden. De siste årene har fenomenologien blitt mer og mer tatt opp i klinisk praksis, og viser et sentralt krysningspunkt mellom filosofi og psykologi.

Alle nysgjerrige sjeler ønskes velkommen!

Denne gangen er temaet Aristotelisk dyd og praktisk visdom i klinisk praksis. Bjørn Wastvedt vil holde det innledende innlegg med base i Aristoteles, deretter vil vi gå over i en gruppesamtale hvor vi felles utforsker problemstillingen, før vi senere går over til lettere mingling utover kvelden:))

Alle nysgjerrige sjeler ønskes velkommen!

Velkommen til årets første møte med forum for psykologi og filosofi!

Onsdag den 23.03 stiftet vi Forum for psykologi og filosofi! Målet vårt er å skape en arena for å diskutere de store idéene og tankene det ikke alltid er rom for i studiehverdagen. Før vi vet ord av det er vi psykologer som virker i samfunnet, og vi tror det er nyttig, gøy og klokt å bruke studietiden til å ta stilling til fagets grunnspørsmål. 

Denne høsten blir det 5 møter. Vi starter med å snakke om filosofiens relevans for psykologer gjennom å diskutere det grunnleggende spørsmålet "hva er egentlig en psykolog?". Bak dette tilsynelatende kjedelige spørsmålet gjemmet det seg mange interessante diskusjoner.